Renessanse -Det er tid for gjenfødelse!

"Å være eller ikke være: det er spørsmålet. For hva er edel ferd? Å tåle dette regn av stein og piler en bitter skjebne sender mot oss? Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger, og gjøre slutt på dem?" Slik lyder Herrens ord. Eller Hamlets ord i William Shakespeares mesterstykke "Hamlet" fra år 1600. Gjennom Hamlets verdenskjente monologer blir eksistensielle spørsmål tatt opp, og dramaet fokuserer mest på det mennesklige, til handlingens store fortvilelse. Shakespeare har også hentet inspirasjon fra det antikke Hellas. Det er renessansen som har satt sitt preg på verket, slik det gjorde på kulturen og litteraturen i Europa fra 1400-tallet til 1600-tallet.

Ian MacKellen i Shakespeares "Macbeth"

Ordet renessanse betyr gjenfødelse. Renessansemennesket ønsket nemlig å hente ideer, filosofier og tanker fra antikken, slik at det kunne fødes på nytt. Middelalderen ble sett på som en skygge i menneskets historie, ettersom kirken hadde styrt mye av menneskers liv og ført til liten kunstnerisk frihet.

 Mot slutten av middelalderen mistet kirken mye makt, reformasjonen fant sted, og som et resultat blomstret kunst, vitenskap og tenkning. En annen årsak til denne oppblomstringen var at den europeiske økonomien fikk et kraftig oppsving. Det var slutt på pest, kriger og hungersnød. Samtidig ble det gjort viktige oppdagelser, i regi av Vasco de Gama og Colombus, rundt om i verden som sikret handel med Amerika og Asia. Individualismen, som senere skulle til å definere det moderne mennesket, hadde sitt utspring nå. Det ble mulig å klatre i den sosiale stige mot rikdom og suksess, uavhengig av hvilken sosial klasse en ble født i.

Mona Lisa

Renessansen hadde sitt utspring i Italia. Nærmere bestemt Firenze. Her begynte geniale og innovative tenkere, vitenskapsmenn og kunstnere å boltre seg i nyskapende arbeid allerede på 1300-tallet. Leonardo da Vinci (1452-1519) er kanskje det mest kjente og typiske renessansemennesket. Han var biolog, kunstner, billedhugger, maler, arkitekt, ingeniør, astronom og geolog. Han utnyttet den nye kulturelle friheten til å, blant annet, bruke levende modeller for å studere perspektiver og proposjoner. I tillegg disikerte han lik, for å studere menneskets anatomi. To andre kjente italienske renessansemennesker er Michelangelo og Rafael. Det som kjennetegner disse menneskene er at de var begavede, nysgjerrige, kritiske og sultne på kunnskap.

Mange litterære verk som ble til under renessansen er i dag regnet som klassikere, og like populære som før (om ikke mer populære). Don Quijote, skrevet av Miguel de Cervantes (1547-1616), er et typisk renessanseverk hvor individualismen i boken skiller seg klart ut fra tidligere middelalderlitteratur. Boken gjør til og med litt narr av middelalderens ridderlitteratur og kultur. Boken regnes også som tidenes første moderne roman.

Dessverre fikk Norge aldri ta del i denne vakre og spennende kulturen. Etterhvert som renessansebevegelsen spredde seg fra Italia og rundt i Europa, stoppet den opp i Danmark. Norge var på 1500-tallet et kulturelt u-land. Vi var sterkt svekket etter svartedauden og under unionstiden med Danmark. Kongen befant seg i København og slik befant det kulturelle livet, som var knyttet til hoffet, seg der også. Reformasjonen og renessansen styrket egentlig kun dansk skriftspråk og kultur i Norge.

Skolen i Aten. Legg merke til proporsjonene og dybden i bildet.

Renessansen er kanskje en av de vakreste tidsperiodene som har lagt seg over Europa. Vi kan takke den for kunstverk som Mona Lisa (Leonardo da Vinci), David og Adams skapelse (Michelangelo) og Skolen i Aten (Rafael). Mennesket gjorde også mange nye oppdagelser som har lagt grunnlaget for at vi befinner oss der vi er i dag, teknologisk sett, så det er bare å takke denne fantastiske perioden for alt den har gitt oss.

Andre Kilder: Grip Teksten, s 54-64