Snorre Sturlason og Heimskringla

Vikingtida varte fra ca. 800 til ca 1100, fra vikingangrepet på det engelske klostret Lindisfarne til slaget ved Stamford Bridge. Det har gått mange år, kriger, revolusjoner og frigjøringer siden den tid. Likevel har vi mye kunnskap om folk som levde på denne tiden. Mye av denne kunnskapen kan vi takke Snorre Sturlason for.

Snorre Sturlason var en islandsk forfatter, høvding og skald som levde fra 1179 til 1241. Han var en svært lærd mann, og hadde kunnskaper om latin, teologi, lovgivning og historie. Denne kunnskapen, pluss det faktum at han var av høvdingslekt, hjalp han å oppnå en voldsom økonomisk og politisk makt.
Snorres død var et resultat av blodige maktstrider i Norge, ettersom Snorre var innblandet, så politisk sentral som han var. Maktkampen i Norge sto mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule. Snorre var knyttet til sistnevnte, noe som førte til at han fikk smake kongens vrede. Han ble hogd ned på Reykholt, Island.

Maleri av Christian Krogh "Snorre Sturlason"

Til tross for at Snorre var en mektig og rik høvding, er han i dag mest kjent som forfatteren av to av de viktigste verkene i norrøn tid: Heimskringla og Snorre-Edda.

Heimskringla er en samling av kongesagaer, altså en historisk beretning om de norske kongene, fra Harald Hårfagre til Magnus Erlingsson. Store deler av Heimskringla omhandler Olav den hellige.
Snorre brukte skaldekvadene som kilde til informasjon om kongenes bedrifter for å utforme sagaene. Vi vet heller ikke om det kun er Snorre Sturlason som står bak Heimskringla. Det kan muligens være en samling av kongebiografier. Uansett kan vi ikke anse alt han skrev som ren sakprosa, men selvfølgelig anse alt som et nydelig stykke kunstverk.

Verkets viktigste funksjon er kanskje dens historiske funskjon som norsk nasjonalskatt og en kilde til norsk identitet. Kongesagaene har hatt stor betydning for nasjonalfølelsen blant folket og hjulpet til å definere Norge som nasjon.