Islendingsagaer

1200-tallet var en god gammaldags gullalder for de norrøne landene. De fæle borgerkrigene fra 1100-tallet var over, noe som hadde resultert i en sterk og selvstendig norsk stat. Siden folk nå slapp å bruke all tiden sin på å bekymre seg over voldsomme borgerkriger og alskens uro, kunne de heller bruke tiden til å kaste ut alt innestengt raseri og kloke tanker på papiret under denne storhetstiden. Slik ble altså verk som Heimskringla, og en rekke islendingsagaer til. Eller, nesten slik hvertfall.

Disse Islendingesagaene forgår som regel i landåmstiden (860-890) og fram til kristendommen fikk fotfeste i 1030. Personene vi møter i sagaene er ofte vanlige folk av god ætt, men også bønder og treller. Det er ofte konflikter mellom disse enkeltindividene eller slekten deres som gir grunnlag for handlingen, og heltene strever med å blant annet opprettholde æren. For å opprettholde æren måtte urett alltid gjengjeldes. Slik tankegang fører som oftest til en ond sirkel av vold. Temaer om

Vi kjenner i dag til litt under 40 inslendingesagaer, og de er nokså forkjellige i lengde. De lengste sagaene, som f.eks. Njåls saga, kan sammenlignes med en roman. Andre, som f.eks. Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, er mye kortere.

Det som gjør islendingesagaene så interessante er at de skiller seg ganske mye ut fra andre middelaldertekster. Selv om heltene i historiene ofte er idealisert, er det langt ifra eventyrmateriale. Tvert imot preges islendingsagene av en realisme og omhandler personer som har levd.

Islendingesagaene er skrevet i sagastilen, og vi kjenner dessverre ikke til noen av forfatterene.

Jeg er Beowulf!

"I am Beowulf!". Disse ordene forlater helten Beowulfs munn rett før han slakter en gigantisk drage i den amerikanske filmen Beowulf fra 2007. Filmen er en adaptasjon av en gammelengelsk heroisk epos fra rundt år 750, som omhandler helten Beowulf og hans tapre heltedåder. Uten dette eposet fra tidlig middelalder ville sannsynligvis ikke Tolkiens mesterverk om hobbiter og alver, eller J. K. Rowlings magiske bøker om Harry Potter noen gang funnet plass i bokhyllene til tusenvis av leselystne barn og voksne. Denne episke diktningen har virkelig satt sine spor i litteraturhistorien og har bidratt til mange magiske guttedrømmer om helter, drager og monstre.

Heltediktet ble som sagt skrevet ned rundt 750 E.kr, men fortellingen er sannsynligvis mye eldre. det har blitt overlevert som et muntlig epos fra generasjon til generasjon før det ble skrevet ned. Originalen inneholder 3000 vers, og er blitt kjent som Beowulf siden tidlig 1800-tallet.

Beowulf "Drageslakteren"

Mesteparten av fortellingen handler om den modige Beowulf som skal hjelpe danskekongen ved å ta livet av Grendel og monsterets mor. Etter å ha fullført denne krevende oppgaven blir han gautenes konge i hjemlandet. Som konge møter han også en vanvittig utfordring: en drage truer folkets sikkerhet, og den aldrende kongen må til pers igjen. Kampen ender fatalt for både Beowulf og dragen, og slik får helten en verdig død.

Kvadet inneholder mange mektige språklige bilder som f.eks: "… slik at det ringmønstrede bladet sang en morderisk kampsang mot hodet hennes." og "… våpenet smeltet fullstendig bort som isen om våren." Disse språklige bildene er begge vakre og beskrivende, og gir teksten et eventyrlig preg.

Ettersom man leser dette vakre heltediktet blir det stadig lettere og se paralleller og likheter med fantasybøker som Ringenes Herre og Harry Potter. Helten møter en avskyelig, og i utgangspunktet overlegen, fiende (Huletrollet i Ringenes Herre eller Basilisken i Harry Potter), men klarer likevel og overvinne monsteret ved hjelp av tapperhet og mektige gjenstander (f.eks et magisk sverd eller brynje). Slike monstre og magiske gjenstander er typisk for fantasysjangeren.

Teksten inneholder både hedenske og kristne ideer. På den ene siden hendelsene med helter som sloss mot overnaturlige monstre typisk for sagn og fortellinger fra den norrøne mytologien, så man kan si at teksten tar utgangspunkt i hedenske hendelser. Men likevel tyder deler av teksten på at karakterene befinner seg i et kristent miljø: "Den hellige Gud hadde gitt ham seier." sier Beowulf etter å ha beseiret Grendels mor.

Beowulf må virkelig være et av tidenes mest eventyrlige fortellinger, og satte virkelig standarden for fantasylitteraturen som skulle komme. Mange helteepos fra middelalderen i Europa har aldri blitt skrevet ned og derfor forsvunnet for godt. Det er dette som gjør Beowulf så spesielt. Det er rett og slett en ivaretatt muntlig fortelling fra tidlig middelalder. Tenk at vi kan lese det den dag i dag!

Illustrasjon av monsteret Grendel.